Foto: Tanja Steen/

Under årets Fortellerfestival fikk konseptet Andre Historier et aldri så lite comeback, og på Caféteateret denne varme lørdagskvelden var det klart at mange har savnet fortellerscenen. Andre Historier er der historiefortelling møter standup, slampoesi og spoken word fremført av muntlige fortellere, komikere, stuntpoeter og publikum selv.
En scene som er svært interessant for meg som komiker – både fordi jeg er stor fan av The Moth og historiefortelling generelt. Et sted jeg kan bruke humor som virkemiddel, men ikke tenke setup/punch i alt jeg fremfører. Det er skummelt, men samtidig frigjørende å vite at man nødvendigvis ikke trenger å jage etter neste latterkule for at det man gjør og sier skal godkjennes av publikum. De er der for å høre på, og er vant til at utøverne spiller på hele følelsesregisteret. Jeg har fått meg noen wow-opplevelser på Andre Historier. Hvordan noen klarer å sette gråten i halsen for i neste øyeblikk få meg til å le igjen. Det krever skills.

Første gang jeg sto på Andre Historier fikk jeg panikk etter tre minutter og dro frem standuptekster fordi jeg til vanlig måler respons i latter, og som min bror sa: Neste gang forteller du historien som den var, det blir morsomt fordi du er komisk anlagt. Han hadde helt rett. Selv det å prate om angsten for at noe skulle gå galt da sønnen min ble født (en ikke helt ukomplisert affære) ble det både morsomt, intenst og tidvis tungt å snakke om. Men publikum likte det.

Men nå har jeg gjort dette et par ganger, og det er god trening. Jeg tror man blir en bedre komiker av å tørre å ikke være morsom hele tiden. Kveldens tema var «makt», og jeg fikk snakket litt om autoritære fedre, redselen for å bli min egen far og tiden da jeg var i opposisjon mot det meste. Overraskende nok lo folk mer enn jeg trodde de skulle gjøre.
Jeg måtte desverre gå i pausen da jeg måtte komme meg hjem med siste toget fordi datteren min hadde bursdag dagen etter, men jeg fikk sett Rachel Rose Reid og Amir Mirzai snakke om tiden som FN-flyktning i Norge. Janne Rønningen gjorde som vanlig en superb jobb som konferansier.

Nå håper jeg Andre Historier kommer tilbake på fast basis, gjerne der Andre Historier egentlig hører hjemme – på Det Andre Teatret. Vi trenger en scene hvor det er rom for både morsomme, rare, rørende, provoserende og engasjerende innslag på én og samme kveld.