For 11 år siden bestemte brødrene Geir Sindre og Åge Andre Breivik å starte sin egen, lille humorfestival i hjembygda Ulsteinvik, og siden den gang har de rigget, grillet, hentet, kjørt og huset oss hvert bidige år og sørget for at komikere på alle nivåer stortrives sammen på og av scenen.

Halvor, Kevin, Hansa og en dorull.

Det er nettopp noe av idéen med hele festivalen. Man bor under samme tak hele helgen
(i en hybelleilighet for å være mer presis, ujevnt fordelt utover sofaer, senger og gulv), spiser sammen når den gjestfrie Breivik-familien disker opp frokost, grillmat og nattmat (du aner ikke hvor mye vi satte pris på den hjemmelagede pizzaen vi fikk etter at vi kom hjem til teltet i hagen lørdag kveld!) og henger bak og foran scenen før, under og etter show. Festivalen har flyttet scene litt rundt i Ulsteinvik siden starten, i år ble kalaset avviklet på Sjøborg Kulturhus. Litt glissent oppmøte den første kvelden, men lørdag var det så godt som fullt i salen og super stemning.

Siri Seljeseth.

Da jeg ble årets Skjemtegauk i 2004 mener jeg å huske at showet var i et telt nede på kaia, og det er fjerde gangen jeg er med. Fordi det er så sjukt moro og alt annet enn glamorøst. Man kan selvfølgelig bli Årets Skjemtegauk, hvor publikum stemmer frem sin favoritt. Men her er det for min del viktigere å delta enn å vinne. Jeg eier jo ikke konkurranseinnstinkt heller, så det passer meg bra. Ingenting er bedre enn å se en nykommer få det til å koke i salen, ingenting er verre enn å se en stakkar bombe (faguttrykk for total stillhet/null respons). Jeg foretrekker det første.

Skjemtegauk er viktig fordi det samler komikere fra hele landet, man blir bedre kjent og det sosiale er som nevnt kanskje det aller viktigste. Ikke minst at ildsjelene bak festivalen gjør dette hvert år uten å tjene en krone. Sånne folk er gull verdt for komikere, både nye og etablerte artister. Årets lag besto av Kevin Kildal, Joachim Skage, Jahn Gorakh, Henrik Farley, Rune Lothe, Siri Seljeseth, Tomas Nesse, meg selv og fordømt morsomme Halvor Hravn Jellum Johansson. Som forøvrig røsket med seg prisen i år. Det er stas, fordi han fortjener det. Han jobber hardt, fornyer seg og leverer alltid irriterende bra materiale. Jeg liker å tro at han er en av Norges mest ettertraktede komikere om noen år. Den store overraskelsen for min del var riktignok Henrik Farley, som jeg aldri har sett på scenen før.
I kjølvannet av Berrum & Beyer har det kommet til et knippe komikere fra impro og teatersport, og Farley leverer herlig absurd humor. Det er lett å trekke tråder til Steve Martins stil, uten sammenligning forøvrig. Jeg gleder meg til å følge med på ham og de andre som tør å gå litt lenger, de som bruker mer galskap på scenen enn oss mer tradisjonelle observasjonskomikere.

Til slutt en liten oppfordring: Denne festivalen må fortsette i mange år fremover, fordi de viser frem en fin miks av lovende talenter og etablerte artister. Et par kjente navn er nødvendig for å trekke publikum – så dersom du sitter godt i det som komiker, spør om å få være med neste år. Du kommer definitivt ikke til å angre. Her er beviset – en liten stemingsrapport jeg har snekret sammen fra årets festival. Ja, det var så moro som det ser ut til. Enjoy!