Mens noen reiser på fotballturer til England velger andre å dra dit for å kle seg ut, danse og drikke Captain Morgan. Jeg er en av dem.

I snart 10 år har jeg deltatt på verdens største gatefest, som samler én million mennesker rundt musikk, mat, kostymer og vestindisk kultur. Noen år har riktignok måttet utgå pga fødsler og jobb, og selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å pælme inn håndklet i år ble det heldigvis til det allikevel. Det er nemlig det aller morsomste jeg vet om. Ikke bare er Notting Hill Carnival årets happening, London er jo min favorittby over alle. Siden språkreisen til Eastbourne i 1984 har jeg hatt sansen for London og England. Tatt i betraktning hvor ekstremt stor innflytelse landet har hatt på musikken jeg hører på, klærne jeg går i og ikke minst humoren jeg lever av. Heldigvis ikke maten – alt skal ikke friteres, og loff & chips er ikke et måltid.

Men jeg er og har alltid vært stor tilhenger av Jamaica-ska, rocksteady og bluebeat – og da er karnevalet nærmest obligatorisk å regne. Helt siden jeg hørte pappa spille Jimmy Cliffs The Harder They Come som barn har vestindisk musikk hatt en stor plass i hjertet mitt. Et av de fineste øyeblikkene var for noen år siden da sola brøt gjennom skydekket i Talbot Road og «54-46 Was My Number» med Toots & The Maytals pumpet ut av anlegget til Gaz’s Rockin Blues, som har fast tilholdssted der hvert år. Lukten av grillmat, mengder med rom & cola, hyggelige folk og verdens mest dansbare musikk. For en stemning. Ren lykke.

Uavhengig av karnevalet har Gaz forskjellig tema fra år til år, i fjor var det Tidsmaskin. Tidligere har de vært innom Jungelboka, flykræsj, sjørøver, superheroes, etc. Hva det blir i år vites ikke, men noe av det gøyeste med hele karnevalet er kostymeverkstedet hos Fredrik Nordbeck i Kensal Rise kvelden før spetakkelet er i gang. I fjor skulle vi være krabber (Hva har det med tidsmaskin å gjøre, tenker du – men referansen er altså monsterkrabbene i HG Wells’ The Time Machine.) Men man må ikke kle seg ut. For all del. Man kan komme som man er, og mange gjør det. Vi velger for vår del å gå all in, og hva vi evt. blir sittende å sy sammen, male og dekorere i år er uvisst. Men en ting er sikkert, vi gleder oss.